Sesongstart!

Publisert: 11.03.2013
- Emilie Moberg
Sesongen har startet for Emilie Moberg, og hun har sendt oss en oppsummering fra de første rittene hun deltok i. Hei,
Her kommer en liten rapport fra favorittsyklisten deres. I dag er det mandag og det betyr restitusjonsdag for tiden. Sykkelsesongen er i gang for fullt og jeg har nå gjennomført de fire første løpene. Etter et vellykket opphold på Gran Canaria, i februar, etterfulgt av noen rolige dager i Oslo, så var jeg veldig klar for å få startnummer på ryggen. Det første rittet var ”Le Samyn des Dames”, et belgisk UCI løp med høy fart og brosteinspartier. Det er også et stort løp for herrene.
På løpsdagen var det utrolig kaldt og regn i luften. Jeg følte meg bra i starten av løpet, men på slutten av løpet kom jeg bakpå, måtte tette for mange luker i sidevinden og gikk på en skikkelig smell etter 8 mil. Beina var ikke samarbeidsvillige lenger og jeg klarte ikke å kvitte meg med syra igjen (typisk tidlig i sesongen). Mistet den første gruppen på nest siste runde og kom aldri opp igjen. Jeg merket at det var veldig uvant å presse meg maks i så kaldt vær og jeg var heller ikke flink nok til å spise underveis denne dagen. Kroppen fikk litt startsjokk. Elisa kjørte et knallsterkt løp og kom avgårde i et mindre brudd på sisterunden. Hun spurtet inn til en 4. plass.

Allerede fire dager senere startet jeg neste løp, "Omloop het Hageland", også UCI ritt i Belgia. Kroppen var hundre ganger bedre og jeg var virkelig med i løpet igjen. Det var en herlig følelse å sitte foran i feltet, være med på bruddforsøkene der og leke litt med de beste igjen. Avslutningen på løpet var en lokal runde med en tøff bakke som vi skulle kjøre fem ganger. Jeg var virkelig med foran de første tre rundene, men på nest siste runde fikk jeg kramper og måtte se feltet gli ifra siste gangen opp, 5 km før mål. Irriterende, jeg ville være med i den spurten! Jeg sliter ofte med kramper tidlig i sesongen, selv om jeg tar salter og har fokus på væskeinntak.. Jeg burde nok ha drukket enda mer. Elisa spurtet inn til en 9. plass og jeg kom inn 40 sekunder bak. Veldig fornøyd med utvikling fra det første løpet og jeg fikk beskjed fra lagvenninnene om at det var en helt annen Emilie som kjørte løp i dag.

Været i Belgia skifter raskt og allerede tirsdag etter ”Omloop het Hageland” kjørte jeg en økt her i 15 grader og sol. Onsdag 6. mars dro vi videre til Holland for å kjøre tre løp i Drenthe området. Torsdag kjørte vi ”8 Drentse Dwingeloo”. Det er et løp jeg digger; 142 km på hollandske veier med en del tekniske partier og høy fart. I dette løpet hadde jeg en veldig bra dag. Oppgaven var å hjelpe Chloe Hosking så mye som mulig underveis. Det var gøy når jeg følte meg sterk, kunne dekke bruddforsøk i fronten, kjøre først inn på brosteinen og være med i sluttspurten. Chloe spurtet inn til en 7. plass i første gruppe og jeg ble nr. 18 i samme gruppe på ca. 35 jenter. Det var en hard dag med mye jobbing i front og det føltes godt å få tilbakemeldinger fra kapteinen om at jeg gjorde en fantastisk jobb.

To dager senere var det klart for årets første World Cup i samme område. Igjen hadde været skiftet. På startstrek var det 1-2 plussgrader og regn – nordiske forhold! Løypen her er ganske flat, men inneholder 4 lange og tøffe brosteinspartier mellom 50 og 70 km. I tillegg skulle vi over en kort, men smal og bratt bakke to ganger på slutten av løpet. Det avgjørende partiet i denne løypen er mellom 45 og 55 km hvor ALLE vil først inn på brosteinspartiet. Det er helt avgjørende for resten av løpet å ha en bra posisjon inn på dette strekket. Starten av løpet gikk ganske rolig, men det var mange velt pga forholdene. Inn mot det avgjørende punktet i løpet økte farten betraktelig og jeg visste at det var nå det gjaldt. Jeg har en del erfaring fra dette løpet, jeg visste at man måtte være helt foran og jeg lå topp 20 når det var 5 km igjen til brosteinen. Så er det to jenter som hekter i hverandre på venstre siden og jeg klarer ikke bremse opp bak. Jeg faller i bakken og får et par sykler over meg. Merket at hofte og nakke hadde fått seg en smell, men kom meg på sykkelen igjen for å prøve å ta igjen feltet. Det viste seg å bli for tøft når feltet allerede kjørte såpass fort inn mot brosteinen. Jeg innså at løpet var over og stod av i langesonen for å spare beina til morgendagen. Kjedelig å få mulighet til å prøve beina engang, det var jo etter 50 km løpet startet! Men sånn er sykkelsporten og man må regne med et par turer i bakken. Chloe kjørte utrolig sterkt og offensivt i fronten denne dagen. Hun spurtet inn til en 4. plass i gruppe to.

Dagen etter verdenscupen skulle vi ha kjørt et nytt UCI løp, men vi våknet opp til snø og avlyst ritt. Jeg må si det var litt kjedelig når jeg kun kjørte halve løpet dagen før. Hadde sett for meg at jeg skulle få ta litt revansje i dette løpet, men det er uforsvarlig å kjøre ritt i slike forhold.

Nå er jeg tilbake på basen vår her i Belgia. Denne uken skal jeg kjøre gjennom Flandern løypa og få trent gode hardøkter på brosteinen. Neste helg drar vi til Frankrike for å kjøre et fransk UCI løp, "Cholet Pays de Loir". I fjor ble jeg nummer tre her, så jeg vender tilbake med gode minner i bakhodet.

Jeg er fornøyd med hvordan formen min har utviklet seg og jeg føler at jeg er i rute frem mot "Gent Wevelgem" og "Ronde van Vlaanderen" (Flandern) som kommer i slutten av måneden. Nå gjelder det å trene godt fremover og holde seg frisk. Vi høres!

Sykkelhilsen fra Emile Moberg, signatur