Rapport fra Gran Canaria

Publisert: 22.02.2013
- Emilie Moberg
Så er jeg tilbake i kulden etter ni varme dager på Gran Canaria. Denne gangen dro jeg nedover sammen med familien min. Jeg hadde selvfølgelig med min Scott Foil og for meg var denne turen en treningsleir hvor jeg også fikk tid sammen med familien. Min far, Roy Moberg og mamma, Gry, hadde også med seg sykler og var gode treningspartnere. Jeg har vært på Gran Canaria 3 år på rad nå, men har aldri hatt så bra vær som denne gangen. Sol og 25-30 grader på computeren alle dagene. Da skal man ikke klage! Det ble et vellykket opphold hvor jeg fikk gjennomført alle øktene jeg hadde planlagt, fikk hvilt nok og i tillegg fikk tid sammen med familien. Det setter jeg pris på før sesongen og all reisingen starter. Vi hadde booket en leilighet på nye Tauro Anfi og det var luksus i forhold til hva jeg er vant til på denne øya.

Før denne leiren hadde jeg hatt 2 uker hjemme i Norge. På grunn av operasjonen min lå jeg litt bak planen når det gjaldt intervalltrening og prioriterte derfor rulleintervaller disse ukene. Jeg kjørte også en terskelwatt og maks o2 test på Lillehammer før avreise. Resultatene viste at jeg hadde hevet terskelwatten og o2 testen var overraskende bra. Særlig siden jeg ikke har fått trent alle intervall øktene jeg ønsket. Det føltes også lettere å få inn luft på maks og det var heller ikke like mye lyd. Jeg tar det som et tegn på at operasjonen har hatt effekt. En god test gir alltid en bra følelse i videre treningsarbeid frem mot sesongstart.

Hovedfokus på Gran Canaria var mye mengde i kupert terreng, men også knallharde intervaller innlagt på mange av 5 timerne. Jeg har som fysisk hovedmål å øke kapasiteten i lengre bakker, så det ble kjørt mange lange drag i bakken opp fra Mogan og i Soria bakken (for dere som er kjent). Jeg avsluttet ofte de siste intervallene med «konkurransetempo» og da skal det ikke holdes igjen noe. Det er en deilig følelse å henge over styret på toppen og vite at du har gjennomført en konge-økt.

På de fleste treningene hadde jeg følge av min sporty far, Roy. Jeg var aldri i tvil om han var sprek nok til å være med på treningsleir, men jeg visste at han hadde syklet mindre enn meg de siste månedene. Jeg tenkte at han kanskje ville slite litt med de lengste øktene, men ble overrasket over hvor sprek han var etter 4-5 timer på setet. Vi fikk gjennomført solide økter, diskutert mye og kriget litt i bakkene. Han fulgte stort sett mitt opplegg, men byttet ut et par av bakkeøktene med drag på flatene. Tydelig at han er fokusert og motivert for oppgavene som venter med Team Sepura. På langturene måtte jeg av og til holde han litt igjen. Spesielt hvis han fikk øye på en Torshovtrøye foran oss.. Det forplikter jo å kjøre rundt med «Catch us if you can» på rompa... For «å øke gleden» avsluttet vi oppholdet med noen knallbra partempo drag i riktig Sepura stil (les 50 km/t i snitt).

Nå er jeg hjemme og nyter rolige dager på sofaen. Helt perfekt at ski VM går på tven samtidig. Det er ikke lenge jeg skal være hjemme. Mandag reiser jeg til Belgia, nærmere bestemt Ninove, hvor jeg skal oppholde meg i 3 uker. Onsdag 27. februar starter sesongen med Le Samyn des Dames i Belgia og jeg er veldig spent. Jeg er trygg på at jeg har gjort det beste ut av sesongoppkjøringen og er skikkelig gira på å komme i gang.

Tren godt videre, følg oss på facebook og så hører dere fra meg etter de første løpene!
Emile Moberg, signatur